Er NATO nødvendig for Norge?

NATO; North Atlantic Treaty Organization, ble opprinnelig opprettet i 1949 for å hindre ekspansjon av den kommunistiske ideologien, men har siden slutten av den kalde krigen fungert mer som en trygghet for medlemlandenes sikkerhet, og har tilbudt militære styrker til FN og OSSE. Hva betyr NATO for Norge og trenger vi virkelig å være medlem?

NATO har i dag tre hovedformål. Det første er å sikre fred og sikkerhet, og dette innebærer også NATOs kjente kollektive forsvar: Et angrep på ett NATO-land, er et angrep på alle NATO-land. Det andre formålet sier at organisasjonen skal bevare felles frihet, kulturarv og sivilisasjon. Det tredje punktet sier at det også skal jobbes med fredsbevarende oppgaver og krisehåndtering, samt bidra til økt politisk stabilitet, økonomisk utvikling og varig sikkerhet.

Er disse punktene virkelig nødvendig for Norge?

Argumentet som brukes oftest i mot NATO, er at vi er pliktig i å bidra i flere kriger vi kanskje ikke har så store interesser i. Vi har ikke hatt krig på egen jord eller møtt på noen nevneverdige trusler på 75 år – Likevel har vi vært teknisk sett vært i krig mange ganger siden andre verdenskrig fordi vi har vært nødt til å sende soldater utenlands til andre NATO-medlemmers kriger. Det er klart at det å måtte delta i kriger vi kanskje ikke vil delta i, og hele ideen med å sende sunn, frisk ungdom ut i krig er en belastning for fedrelandet vårt. På den andre siden vil vi få full dekning om for eksempel Russland skulle bestemme seg for å rulle noen stridsvogner over grensa.

Man kan jo da si at Sverige klarer seg fint; de har aldri vært medlem i NATO og aldri vært utsatt for krig eller -trusler. Men det er ikke så lett å sammenligne med Sverige selv om de ligner oss på mange andre måter. Norge er et veldig attraktivt land med vår olje, vassdrag, natur og lange kystlinje, og det er derfor grunn til å tro at vi i Norge har mer bruk for NATO enn Sverige. Det var nok ikke tilfeldig at Norge var et prioritert mål for Nazi-Tyskland. Norges tilgang til Atlanterhavet er veldig viktig.

Krigene Norge er nødt til å delta i på grunn av medlemskapet i NATO er for øvrig ikke så ille som mange tror: Afghanistan-krigen er nemlig ikke en av dem. Vi har deltatt i Intervensjonen i Bosnia, Kosovokrigen samt situasjonen i Libya i 2011, men ikke Afghanistan på grunn av NATO. Det er korrekt at styrkene i Afghanistan (ISAF) er ledet av NATO, men de er utplassert av FN – og Norge ville derfor høyest sannsynligvis ha bidratt i den krigen uansett medlemskap i NATO så lenge vi er en del av FN. Vi har mistet landsmenn i krig for NATO, men vi har mistet enda flere i kriger som ikke er forårsaket av forsvarsalliansen.

Det andre og tredje punktet sier som sagt at NATO skal bevare felles frihet, kulturarv, fred og jobbe med krisehåndtering. Dette er punkter jeg tror Norge er villig til å stå helt innenfor. Vi er veldig opptatt av kulturarv, og har for eksempel bidrag med pengestøtte til UNESCO. Fred er nærmest synonymt med Norge grunnet utdeling av Nobels Fredspris, og vi ga i perioden 2003-2006 hele 540 millioner kroner bare for å opprettholde fred og frihet i Irak. Krisehåndtering har vi jobbet med bl.a. i forbindelse med Syria-krisen.

Slik jeg ser det er motstanderne til NATO sitt store problem plikten til å sende soldater ut i ufrivillige kriger; det er ikke særlig mye annet av NATOs mål Norge ikke kan forene seg med. Til gjengjeld får vi full militær støtte fra flere av verdens største militære nasjoner om det skulle skje oss noe, og vi får gode muligheter til å bidra til fred, krisehåndtering og sikring av kulturarv, noe som tydeligvis er blant vår nasjons interesser. Min personlige oppfatning er at NATO så absolutt er nødvendig for Norge, spesielt med tanke på hvordan dagens Forsvaret er bygd opp: Vi baserer oss på å få hjelp fra NATO-styrkene.

Kilder:
http://www.ung.no/krigogfred/438_NATO.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_kriger_Norge_har_deltatt_i
http://en.wikipedia.org/wiki/NATO
https://snl.no/NATO
https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/hvorfor-vi-sender-soldater-utenlands/id458196/
https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/vare-internasjonale-bidrag/id273159/
http://en.wikipedia.org/wiki/International_Security_Assistance_Force

Norge og EU

Jeg synes filmen var en god og informativ dokumentar om EU og spesielt Norges forhold til EU, både med tanke på hva Norges befolkning tenker om unionen om hvordan man arbeider med unionen i dag. Synes imidlertid intervjuene med nordmenn var mer vinklet om nei-siden enn ja-siden enn det som virker rettferdig.

Jeg har selv blandede tanker om EU. Jeg ser helt klart poenget i at Norge bør være med å bestemme lovene som jo går ut over oss. Men jeg ser samtidig også noe patriotisk på saken: Jeg synes Norge bør være selvbestemt og sett på som et selvstendig land – i flere sammenhenger skiller man jo ikke EU-landene fra hverandre, og har landene bare oppført samlet under “EU”. Liker ikke tanken på at Norge skulle falle under noe slikt på statistikker. Dessuten får vi jo i dag utnyttet oss av handelsavtaler gjennom EØS, samtidig som vi får beholde fisken og oljen vår for oss selv.

Effekter av globalisering

“Globalisering” defineres som økt grad av samarbeid, påvirkning og gjensidig avhengighet mellom folk og stater innenfor bl.a. økonomi, teknologi, kultur og politikk. Dette kan ha både positive og negative konsekvenser for vårt samfunn.

Positive
Forbrukerne får både billigere varer og bedre utvalg. Istedet for å bare kunne velge mellom varer produsert av nasjonale selskaper, kan man også velge selskaper fra andre land. I tillegg er det lett for selskaper å legge produksjon til utlandet, noe som resulterer i billigere produksjon og dermed billigere produkter for kundene/forbrukerne.

En annen fordel er mer åpenhet og kunnskap. Bedre kommunikasjon, gjerne gjennom Internet, gjør det lettere å få greie på urettferdighet og brudd på menneskerettigheter. Dette gjør det også lettere for vanskeligstilte land å lære om vestlige verdiger og regler, i den forstand at man i vesten åpner for ytringsfrihet, overholdelse av menneskerettighetene og valgmuligheter. Vanskeligstilte land kan bli inspirert av dette og skape det samme i sitt land.

Negative
Blant de negative konsekvensene finner vi forurensning. Som nevnt tidligere blir produksjon ofte flyttet til billigere land, samt at ferdige varer blir fraktet videre til flere andre land. Slik massiv flytting og frakting trenger man store transportressurser for å gjennomføre, og de aller fleste framkomstmidlene i dag forurenser svært mye. Særlig skip og fly, som nok er de vanligste metodene å frakte varer på i dag. Altså øker forurensning og miljøutslipp med globaliseringen.

Tap av kultur og nasjonal ulikhet. Alle land har gamle og forskjellige historier, som har vært med på å forme hvert lands kulturer og tradisjoner. Man kan på mange måter si at det nettopp er kulturene som gjør landene ulike og unike. Globaliseringen kan derimot før til at hvert land mister sine unike kulturer. Enten ved at de utvannes med innvandring eller at man blir påvirket av andre land man får mer kontakt med. Man kan ha ulike meninger om dette, men mange mener at om nasjoner skulle miste sine unike kulturer ville det vært et stort tap for verden.

Globalisering

//padlet.com/embed/ypqe6tsdvqe4

Created with Padlet

Hvor er varene mine produsert?

Jeg tenker svært sjeldent på hvem som har måttet produsere varene jeg kjøper, på alt fra klær til PCer til mat. Jeg tenker derimot noe på hvordan ting er produsert, altså hvordan robotene eller arbeiderne på en fabrikk går fram for å produsere det jeg kjøper. Jeg setter meg imidlertid ikke noe inn i hvordan det foregår, det er bare tanker som streifer meg.

Hvis jeg nå skal prøve å tenke meg til hvem som produserer varene jeg kjøper, er nok veldig mye designet og utviklet i vesten, og deretter produsert i Asia eller andre u-land. Bedriftene gjør dette fordi det er billigere å produsere i lavkostland i Asia enn de dyre vestlige landene. Et godt eksempel på dette er en Wezc-t-skjorte jeg har. Den er designet i Sverige, men produsert i Bangladesh. Det samme gjelder for iPaden min; den er produsert i Kina, men designet i California, USA.

Mobiltelefonen min, en Samsung Galaxy SIII, er derimot et unntak. Den er både produsert og utviklet i Asia, men Samsung har fremdeles valgt å bruke land med lavere kostnader enn landet hvor hovedkvarteret ligger. Telefonen er utviklet i Kora, og satt sammen i Vietnam. Dette viser at til og med land med relativt lave kostnader også bruker billigere land.

Etisk handel handler om at hva som kjøpes av varer og tjenester, er rettferdige for alle parter. Ikke bare selgeren og kjøperen, men også de som produserer varen. Det er veldig typisk at arbeidsrettighetene til arbeidere i u-land, gjerne bønder og fabrikkarbeidere, blir kraftig krenket. Det hevdes at mange må jobbe under slavelignende forhold. Derfor er det i løpet av de siste årene blitt mye fokus på “etisk handel”, som skal sikre rettferdige arbeidsforhold for disse arbeiderne.

“Det er typisk norsk å være god” og “Mange dropper ut pga skolepress”

I 1992 uttalte daværende statsminister Gro Harlem Brundtland at det er typisk norsk å være god. Det sa hun i sammenheng med at Norge på den tiden var best i verden i kvinnefotball, kvinnehåndballl, herreski og harmonimusikk, og ønsket at det norske næringslivet skulle følge etter. (Altså ikke i sammenheng med at norsk ungdom har press på seg til å være god.) Hva tenker jeg om dette? Jeg vil ikke si at dette er helt korrekt. Nordmenn er nok gode i mye, men ikke i nok til at det skulle være “typisk”. Joda, vi er gode i vintersport og kvinnehåndball – men om vi ser på sporter som faktisk har en viss størrelse, og som andre land faktisk bryr seg om, ligger vi langt etter. Og vi får stadig rapporter om hvor dårlig norske barn er på skolen.

Hanne Skartveit har skrevet en artikkel på vg.no om skole og ungdom. Hun sier at dagens ungdom har et press på seg til å være god i det meste, og den visjonen er skapt av bl.a. foreldre som sier at man kan gjøre alt hvis man vil. Hun konkluderer med at prestasjonspresset gjør at flere dropper ut av den videregående skolen. At det er et prestasjonspress på dagens samfunn kan så være, men jeg tror ikke det er dette som fører til at mange dropper ut av skolen. Problemet er at alle er nødt til å gå gjennom hele den videregående skolen – også de som er lei av skolen eller generelt ikke gjør det så bra. De har gjerne valgt yrkesfag, men (etter reformen i 1994) må disse også gjennom unødvendig mye skole, og derfor er frafallet fra skolen stort – ikke på grunn av press. Skartveit sier jo selv at frafallet er størst hos gutter på yrkesfag. Elever på yrkesfag burde ikke behøve å ha like mye skole (spesielt teoretisk skole) som de har i dag.